Dette er siste gang jeg viderelinker til wordpressbloggen min for nå blogger jeg ikke mer her på sol. Som sagt, vil bloggen bestå inntil videre så jeg kan gå bakover i tid og titte på ting og tang.

Takk for meg *bukke*

ardaiel.wordpress.com/2009/11/13/90/

Snart vil jeg slutte å linke til wordpress-innleggene mine herfra. Men bloggen kommer jeg til å la bestå fordi det er en oversikt for meg over hva som har skjedd og innimellom er det greit å gå tilbake og se hva som har forandret seg i det siste.

Men det dette skulle handle om og grunnen til at jeg faktisk skriver her og ikke på wordpress er at jeg er sjokkert over sol og den dårlige behandlingen folk får her.

Det er konstant feil med ting, alltid rot og ting som ikke funker. Skriften har nå vært grå, uten mulighet til å forandre den, i flere måneder. Flere har beklaget seg over det og sol har intet gjort med det.

Sol lovet og lovet for over et år siden at de skulle endre det og det og de har ikke gjort noe av det de har lovet. De har endret noe men endringene har gjort bloggen mindre brukervennlig og mindre muligheter for å personifisere innlegg og selve bloggen. Html-koder kan man nesten ikke bruke lengre og det er en del av det å gjøre innlegget personlig, å få det slik man vil.

Dette er grunnen til at jeg gikk over til Wordpress. Det er greit nok at det er en gratistjeneste, dette. Men det er Wordpress også og wordpress holder det de lover og holder god kvalitet på ting og med gode muligheter for å personifisere bloggene på alle måter. I tillegg har de noe viktig som Sol mangler... Du kan sperre anonyme brukere, evenuelt streame de før kommentarene kommer ut...

Faen altså... Skjerp dere Sol. Dere mister flere og flere brukere på denne måten. Jeg har sett flere gamle brukere som bytter blogg fordi kvaliteten her ikke er bra nok.

Litt oppdatering den siste uka.

ardaiel.wordpress.com/2009/10/29/siden-sist/

ardaiel.wordpress.com/2009/10/21/og-sa-kom-angsten/

Kalenderen min ble ferdig før planlagt og her er bilder, pluss noen bilder av litt andre ting også.

ardaiel.wordpress.com/2009/10/18/nisseby/

Namme namme namme-mat! Jeg er fliiiink!

ardaiel.wordpress.com/2009/10/16/jeg-er-et-geni/

Det blir slitsomt når gode dager ikke holder seg gode. Hadde vært fint å ha noen fine dager på rad med bare litt negativt innimellom.

ardaiel.wordpress.com/2009/10/14/opp-og-ned-og-opp-og-ned/

Endelig en dag med gode nyheter :D

ardaiel.wordpress.com/2009/10/09/litt-av-en-dag/

Faen ta alle inkompetente utleiere uten peiling på noen ting når det gjelder leieboerlover! Og faen ta de som utnytter loven maks!

ardaiel.wordpress.com/2009/10/05/drittlei-av-a-v%C3%A6re-leieboer/

ardaiel.wordpress.com/2009/10/01/fiiiine-oktober/

ardaiel.wordpress.com/2009/09/23/stille-stille-stille/

Nytt innlegg på wordpress:

ardaiel.wordpress.com/2009/09/04/oppdatering/

Dette innlegget krever passord, men skriv mail til meg og spør om det så kanskje du får ;)

http://ardaiel.wordpress.com/2009/08/29/sp%C3%B8r-om-passord-og-du-skal-fa-kanskje-tyleet_hotmail-com/

ardaiel.wordpress.com/2009/08/21/er-vi-lei-eller-bare-lat/

Nytt på wordpress:

ardaiel.wordpress.com/2009/08/18/irritasjonsmoment-1-og-2/

Nytt innlegg på wordpress:

ardaiel.wordpress.com/2009/08/18/kattepusen-min/

Dagens innlegg på wordpress:

ardaiel.wordpress.com/2009/08/15/why-its-so-quiet-these-days/

En liten introduksjon av meg selv på wordpress.

ardaiel.wordpress.com/2009/08/09/who-am-i/

Jeg har opprettet blogg i wordpress. Om jeg bytter, har jeg ikke bestemt meg for helt enda. Men i såfall tror jeg nok at jeg legger inn lenker her til de nye innleggene der en stund fremmover. Foreløpig liker jeg wordpress mye bedre. Man har mange flere muligheter for å personliggjøre bloggen. For folk som ikke er vant til programmer som dreamweaver og sånt for å redigere hjemmesider, kan det kanskje være en liten læringskurve men det er generelt sett ganske så greit og oversiktlig satt opp. Jeg har laget egen header og avatar som jeg har lagt inn i bloggen og er ganske fornøyd med resultatet. Photoshop!

Her er i hvertfall linken til wordpressbloggen min:

ardaiel.wordpress.com

Jeg husker ikke om jeg nevnte det i et tidligere blogginnlegg, men jeg fikk nok et angstanfall da jeg var innlagt på sykehus sist. De måtte fikse et "nød-enerom" til meg fordi jeg ikke taklet å ligge med andre akkurat da. Det skulle vært bare enerom på sykehus. Man skal liksom ikke bare takle sin egen sykdom men må takle andres også. De som ligger på samme rom som deg. Normale mennesker klarer ikke å snu seg bort fra andres sorg og smerte når man skal bo så tett på hverandre. Jeg klarer i hvertfall ikke det og har ikke styrke til å takle andres smerter når jeg selv ikke er frisk. Det var liksom ikke det som egentlig var problemet da, problemet var at det siden 2003, altså de siste 6 årene, har jeg vært inn og ut av sykehus 6 ganger. Jeg følte meg fengslet. Plutselig så jeg for meg en fremtid der jeg må inn og ut av sykehus resten av livet mitt. At det alltid vil være et eller annet som skjer. Og jeg har sikkert flere godbiter å se frem til allerede. Kreft, hjerteproblemer og slag er ting som går igjen i min familie. Mamma hadde hjerneblødning for ca 15 år siden. Sånn type innsnevret blodåre som sprakk. Hun var heldig oppi det uheldige, det var på utsiden av hjernen og hun fikk ingen hjerneskade og ingen mén etter det, unntatt det psykiske. Begge bestefedrene mine døde av kreft og onkelen min har hatt et infark for mange år siden. Farmoren min hadde angina. Selv er jeg ganske så overvektig og er så absolutt i risikogruppen for det. (Om noen kommer med en sånn: Ja, men det er jo bare å slanke seg-kommentar så skal jeg finne ut hvor du bor og komme og banke deg! Det er ikke så enkelt! Hadde det vært så enkelt så hadde vi ikke hatt så mange overvektige som vi har.) Så med min "flaks" så er jeg nok ikke ferdig nei...

Jeg har gått glipp av så mye nå. Finværet kom tilbake når jeg ble innlagt og nå har jeg ikke ork til noen ting. Knapt nok å gå på butikken som omtrent ligger bare rett over veien. Noen dager klarer jeg ikke det en gang. Hvorfor? Jo fordi jeg har en stent som ligger og irriterer blæra mi og en idiotisk kropp som ikke vil godta den skikkelig slik at jeg sitter med følelsen av at jeg må gå på do hele tiden. Jeg har vært nødt til å snu et par ganger på vei til butikken fordi det er for ubehagelig rett og slett. Og dette må jeg kanskje leve med til slutten av oktober.

Jeg vil i skogen for å plukke blåbær, jeg vil til Utskarpen for å plukke jordbær, jeg vil i skogen for å plukke sopp. Jeg vil ut og gå og nyte de fine kveldene, jeg vil spille badmington nå når det er så vindstille... Jeg vil fiske. Jeg vil til Tomma på hyttetur og slappe av og kose meg med turer i den nydelige naturen de har der og ut i båt og fiske. Gå til Rødvika, der de har fin, helt hvit sandstrand og nesten aldri folk der, for å bade eller bare sitte i sanden for å slappe av. Jeg vil ut! UT! UT! UUUUT! Men jeg klarer ikke på grunn av den FORPULTE IDIOTISKE KROPPEN MIN SOM ALLTID MÅ ØDELEGGE ALT FOR MEG.

Jeg har aldri vært så motivert som nå for å trene og gjøre et nytt forsøk på å få kontroll på vekta mi men jeg klarer ikke fordi jeg må ha et do ved siden av meg hele tiden.

Hvorfor skal det alltid være slik med livet mitt? I vår virket det som om ting endelig skulle ordne seg. Jeg stortrivdes i rollen som instruktør/regissør for revyen. Jeg har lyst til å fortsette med det i form av å skape et dramatilbud for ungdom. Jeg har lyst til å starte et kor som synger klassisk kirkemusikk. Jeg har lyst til å starte band og få i gang musikken i livet mitt igjen. Det har vært dødt så lenge fordi jeg ikke har hatt motivasjon eller noe, sånn som konserter, å jobbe mot.

Jeg klarte faktisk å snu livet såpass mye i vår at jeg begynte å snu min egen holdning. Så positivt på ting igjen og klarte å snu kynismen som har bygget seg opp i meg etter mange år med drit. Men så gikk økonomien til helvete. Ja jeg har fremdeles attføring til slutten av september, men det er 8000 i måneden og vanskelig å klare seg på det. Etter det... Hva da? Sosialen er den eneste løsningen jeg ser nå og det er enda mindre penger. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare ting da. Når jeg så vidt kan ro i land ting med 8000 i måneden, hvordan skal jeg klare å ro i land ting med mindre enn det?

Sånn har det vært omtrent hele livet mitt. Jeg kjemper meg opp fra bunnen, klatrer oppover og begynner å se toppen og så skjer det et eller annet dritt og jeg faller ned igjen. Så langt ned at jeg må starte på bunnen igjen og jeg begynner å føle at jeg aldri vil nå den toppen. At meningen med livet mitt er ikke å spre musikk og glede til mennesker, som jeg alltid har trodd, men å hele tiden bli kastet ned til bunnen slik at andre mennesker skal ha det bra. Så blir balansen opprettholdt i verden.

Jeg vil ikke mer!

Jeg ble meget fornøyd med middagen jeg lagde i dag, som jeg laget ut fra eget hode med inspirasjon hentet fra mange forskjellige kilder. Siden det ble så vellykket tenkte jeg at jeg skulle dele det med folk så her er oppskriften:

Laks på en seng av grønnsaker, med Sandefjorsmør (2 porsjoner)

Sandefjordsmør

1pk kremfløte

ca 150g kvitseidsmør eller annen gammeldags type smør

Purreløk etter smak

Pepper etter smak

Varm opp fløten til det ryker av den og tilsett smør, løk og pepper. La det koke opp og småkoke til det tykner.

2 stykker ferdig fillitert laks

1/2 Blomkål

1-2 gulrøtter

3-4 mellomstore poteter

3-4 Laurbærblader

Skrell poteter og gulrot og hakk blomkål og poteter i terninger. Skjær gulroten i skiver. Legg det i en keramikkform, med lokk, med noen "fordypninger" til laksen. Krydre laksen etter smak med salt og pepper og andre ting man ønsker og legg den i fordypningene i grønnsakene. Hell over Sandefjordsmøret. Legg laurbærbladene oppå laksen. La det stå i ovnen i 40-50 minutter på 200 grader. Fjern laurbærbladene før servering.

Versågod! God og enkel mat!

Om man ønsker flere eller andre typer grønnsaker, kan man også selvfølgelig ha det oppi. Noen bruker også sitron og persille i Sandefjordsmøret. Jeg kan jo ikke ha sitron i maten og synes personlig at sausen blir bedre uten persille, men det er smak og behag. Om man ikke bruker Kvitseidsmør må man kanskje bruke mer eller mindre enn 150g smør. Det kommer an på hvor smakssterkt smøret er. Personlig synes jeg Kvitseidsmør er best til Sandefjordsmør. Forøvrig kan man bruke en vanlig ildfast form og legge aluminiumsfolie over om man ikke har keramikkform.

Uansett... Enjoy!

Jeg lurer på hva faen det er som feiler folk som forlater dyrene deres... Jeg har vært i såpass bra form i dag at vi kjørte en tur ned til havna og gikk ut på moloen og der traff jeg på en pus jeg har møtt før. Da vi bodde i studentbolig, bodde det en familie i et hus ved siden som hadde rasekatter de brukte i utstillinger. To Maine Coon-katter, en rød spraglete og en helt hvit. Den hvite var katten vi traff på i dag. Pelsen var pjuskete og katta mager og selskapssyk til tusen. Jeg vet at familien flyttet til et annet hus, men ikke hvor. Jeg tok en ringerunde til mamma og niesen min fordi de kjente dem sånn delvis, mer enn vi gjør i hvertfall. Men ingen av dem vet hvor de er. Niesen min mener de har flyttet til Harstad eller noe.

Jeg bare lurer så veldig på hva som feiler folk som gjør slik. Er de helt syke inni hodet sitt? Jeg blir så innmari forbanna når folk behandler dyr som ingenting. Uansett om det er rasekatt eller ikke, så gjør man bare ikke sånn. Men jeg trodde i det minste at folk tok vare på katter når de er renrasede. Rasekatter må man jo faktisk betale for. Men enten den katta har hjem nå eller ikke, så blir han ikke tatt vare på for en sunn og frisk katte skal ikke være tynn med skitten og pjuskete pels. Han nøs også så han har sikkert blitt  forkjølet  fordi han ikke har fått vaksinen når han skulle.

Jeg tok noen bilder av han og har laget et oppslag jeg skal henge opp noen steder i morgen om at jeg har observert han ved havna og at eiere må kontakte meg innen en uke, ellers henter jeg katten selv og kontakter dyrebeskyttelsen. Da vil jeg også anmelde de som jeg vet eide katten før for dyremishandling.

Vi skulle hatt en "øye for øye, tann for tann"-lov når det gjelder dyremishandling. Kanskje idiotene endelig hadde forstått hvorfor man tar vare på dyrene man har skaffet seg.

Jeg har sett en del tilfeller på animal cops på Animal Planet hvor hunder har fått satt på lenke som hvalp og så har de ikke tilpasset lenken og den har gnagd seg inn i nakken og gror inn i huden som er et åpent sår, full av infeksjon. De står gjerne uten mat og vann. Hvorfor kan man ikke da gjøre det samme med eieren? Fengselstraff og bot er ikke noe som går inn i hodet på slike... Ja... Idioter er ikke rette ordet... Det finnes ikke ord for slike mennesker og jeg hater sånne så inderlig!!!

Nå har jeg vært hos lege på kontroll og er bittelitt klokere. Mistanken urologen hadde om at det kunne være en urinsyrestein stemmer så jeg har blitt satt på medisin mot urinsyregikt (ja... det som folk kaller podagra, unge kan også få det når bare arv ligger til rette) I tillegg må jeg jevnlig teste PH-verdi i urinen. Stenten som ble satt inn skal sitte inne i 3 måneder. Steinen kommer nok til å forsvinne før den tid, men stenten er der også for å holde urinlederen åpen siden den ofte blir opphovnet og tett etter en opplevelse med en blokkerende nyrestein. Stenten skal være der til all hevelser er borte. Jeg skulle egentlig avslutte antibiotika-kur i dag, men urinprøven viste at jeg ikke er ferdig enda. Jeg skal spise keflex til mandag og om det ikke er bedringer da, må jeg bytte antibiotika. Lurer på hva han skal gi meg... De hadde store problemer på sykehuset med å finne noe siden jeg er allergisk mot penicillin og da også den gruppen som er vanligst å gi mot urinvesinfeksjon og nyre/bekken betennelse, altså selexcid. Men det er da alltids noe, håper jeg. Ellers frykter jeg at jeg må inn på sykehus og få intravenøs antibiotika inntil det er helt borte. Legen mente at ubehaget jeg opplever med å må liksom tisse hele tiden, antagelig skyldes at jeg fremdeles har UVI og ikke nødvendigvis stenten.

Det er en dansk vikarlege jeg har gått til nå i det siste og jeg skulle så inderlig ønske han hadde blitt fastlege her. Det er lenge siden jeg har møtt en så flink lege som virkelig lytter på meg og respekterer meg. Jeg opplevde noe med han som jeg aldri har opplevd før. Vanligvis virker det som om leger synes det er fornedrende å ta seg av urinprøver og blodprøver og overlater det alltid til sykepleiere/legesekretærer. Men i dag, mens en legesekretær tok prøve av meg, stod han og testet urinprøven med strips og alt sånt som er. Jeg ble faktisk imponert. Sånne leger er av den sjeldene sorten og han er desverre her bare kort tid. *sukke* De er liksom one in a million.

Han henviste meg også til erneringsfysiolog, etter mitt ønske. For å prøve å holde urinsyren i sjakk med kosthold. Mange tror det er salt og for lite væske som utløser det, og det er litt av problemet. Men jeg drikker faktisk rundt 2 liter  vann hver dag og er sånn høvelig påpasselig med salt i maten. Anbefalt dagsdose med salt er rundt 8g for et normalt aktivt menneske og det er faktisk ganske mye. En godt toppet spiseskje. Om man er veldig aktiv kan man trenge så mye som 15g salt hver dag. Men jeg skulle snakke om problemet i forhold til urinsyregikt ja... Det er proteiner som er problemet. Om man har for mye proteiner i kosten kan de utløse urinsyregikt og urinsyrestein. Det er mye proteiner i rødt kjøtt, så det er en bra ting at jeg bare spiser pip-pip, og da mest kylling og kalkun. Men det er en del proteiner i det også og det er veldig anbefalt å spise mye fisk. Up yours blodtypedietten... Jeg har o rhesus + og skal i følge den spise mye rødt kjøtt... Jadda...

Jeg snakket også med legen om at jeg har i lengre tid vært veldig matlei, først på grunn av at jeg var veggis og at det er så sykt vanskelig å være veggis i Norge, men så begynte jeg jo med kjøtt fordi jeg ble lei... Etter 13 år... Så dukket sitrusallergien min opp og ødela alt... Så i henvisning til erneringsfysiolog tar han med det med allergien min. Kanskje erneringsfysiologen kan hjelpe meg litt med alternativer og kanskje en søknad til Nav trygd om statlig støtte, siden allergien faktisk medfører at jeg har større utgifter enn normalt på mat.

Og dett var dett for denne gang, nå skal jeg dusje.

Jeg ble innlagt igjen på onsdag med store smerter, crp på 75, og stigende og forhøyet kreatinin. Diagnose? Jo... Nyresteinen hadde satt seg fast i kanalen som går fra nyre til blære og blokkert nyren fullstendig med påfølgende resultat at nyren ble utvidet og betent og jeg fikk en nyre-bekken betennelse. Jeg har vært hos urolog i Mosjøen og fått satt inn en "stent" En sånn ting som ligger i gangen mellom nyre og blære og holder nyresteinen unna sånn at jeg ikke skal ha noen blokkeringer. Den skal være der inntil steinen er borte. Når det er vet jeg ikke. Skal få innkaling til Tromsø, eventuelt om det er en urinsyrestein, som de tror det kan være, så skal den gå i oppløsning med medisin. Så skal stenten ut. Jeg har den siste uka vært mye neddopa på morfin-liknende smertestillende sprøyter og ligget og sovet og ikke hatt det godt. Spiser også mye penicillin og fått mye intravenøst. Oooog drikker myyyye vann :D For å rense nyrene. Ble mye bedre etter at steinen ble flyttet på, men jeg har en lettere irritert blære som ikke har vent seg til å ha et fremmedlegeme der enda. Men ikke værre enn at jeg kan mestre det med litt avslappingsøvelser og pusteteknikk og det blir bedre. Jeg tisser ikke blod lengre heller, sånn som jeg gjorde de to første døgnene etter inngrepet.

Fikk litt angst igjen på sykehuset fordi jeg følte meg fengslet, følte at jeg kommer aldri ut av dette og kommer til å dra ut og inn og ut og inn av sykehus resten av livet, noe jeg virkelig ikke ønsker for nå flyter begret snart over. Aner ikke hvorfor det ikke har skjedd før... Dette er 6. sykehusinnleggelsen på mindre enn 10 år.

Men... Nå skal jeg legge meg på sofaen og slappe av og titte litt på TV. Jeg er bedre ja men jeg har ikke en gang halvparten av den styrken jeg hadde. Det vil ta tid, ja.

Våknet i morrest av at jeg hadde vondt i venstre side. Smerte bare tiltok og tiltok og den ble til slutt uutholdelig. Den fikk meg kvlam og fikk meg til slutt til å kaste opp, noe jeg ikke har gjort på 20 år. "Way to face your fears" sa jeg til kjæresten min etterpå. Jeg har nemlig fobi mot å kaste opp, virkelig fobi. Jeg har møtt mine største frykter og tok det med et smil fordi kjæresten min, som holdt på å sovne av på sofaen, skvatt. *flire* (ja... hadde bøtte ved sofaen. Hadde nesten ikke stryke i føttene fordi jeg var så sliten)

Det ble uansett så uutholdelig at jeg ringte lege og jeg fikk time mer eller mindre på flekken. Han gav meg dop og sendte meg avgårde til sykehus fordi han trodde, noe jeg også trodde, at det var nyrestein. Alle ting tyder fremdeles på det. På sykehuset fikk jeg mer dop, tok noen prøver og snakket med lege. De gav meg stikkpiller (i tilfelle kvalme) og sendte meg hjem. De regner med at den kommer ut av seg selv og i mellomtiden får jeg sterke smertestillende medisiner for å dempe smertene. Skal også på CT med kontrastvæske om et par uker.

Jeg var hjemme i 7-tiden og gikk rett og la meg og sovnet som en stein. Nå er det på tide å putte inn en ny smertestillende. >.<

Daaa har jeg vært på natt-premiære av den 6. Harry Potter-filmen og tenkte jeg skulle anmelde den. (Nei jeg skal ikke avsløre ting og tang for dere noooooobs som ikke har lest bøkene)

Filmen levde opp til forventningene. Noen snakket om at det var for lite action. Jeg syntes det var action nok da de kom til hulen. Mye av dette året handler om andre ting så vel som den vanlige kampen mot Lord Voldemort. Jeg vil så absolutt anbefale filmen. Jeg skvatt til og med på en scene, men det var fordi jeg visste at det kom og bare tenkte: Nå kommer det, nå kommer det. Og så kom det og da hoppet jeg. *flire*

Meeeen... den når ikke opp helt til topps... Hvorfor? Joda... Tre punkter:

Det første, som er det absolutt største irritasjonsmomentet igjennom alle filmene. Hvorfor i helvete MÅ de på død og liv bruke Ron som comical relief? Ikke dermed sagt at ingen av dem er redd i bøkene men... Når man er Gryffindor, så har de blitt utvalgt til det fordi de blandt annet er tapper, de møter sine frykter. Jeg sitter alltid igjen med et inntrykk av at Ron bare er en pyse som henger med i filmene.

Så over på det andre, som også er en gjenganger i filmene: Daniel Radcliffe (Harry Potter) er ikke en spesielt god skuespiller. Det har han aldri vært. Han har utviklet seg enormt de siste årene og bare blitt bedre og bedre men han har fremdeles ikke nådd til topps og det som irriterer meg mest med han er at han ikke klarer å spille med øynene. De er alltid døde i forhold til resten av kroppen/ansiktet. Men... Han passer uansett godt til rollen og jeg kan ikke tenke meg noen andre som Harry Potter.

Så det trede, som igjen er en gjenganger: De maler seg alltid inn i et hjørne. Unnlater å nevne ting eller vise ting i filmen, slik at de får problemer med å forklare ting i den neste filmen. Det resulterer i at de innimellom må bruke ting fra forrige bok og bruke opp tid i den neste på å forklare hva som skulle vært forklart i forrige og dermed taper de tid. Eksempelvis, uten å avsløre noe... Hva med Order of the Phoenix headquarters... Det skjedde noe i bok 6 som er viktig for bok 7 angående det huset...

Men... til tross for disse irritasjonsmomentene... Jeg anbefaler filmen og gir den 7 poeng av 10.

Det er varmt, insekter summer i vinduskarmen, det er sol og jeg er faktisk litt brun. Juksebrun, men brun likevel. Jeg får eksem av direkte sollys og må beskytte meg med minst solfaktor 8, helst 15 og må bruke usunne evigheter i sola for å bli brun. Men jeg liker sommeren, de lyser sommernettene som gjør det umulig å sove. Ikke fordi det blir så lyst på soverommet, men fordi lyset oppfordrer meg til å gjøre ting. Spille badmington midt på natta eller på en nattlig fisketur. Fisking er noe jeg elsker men i år har det vært et stort frustrasjonsmoment for jeg har mistet så mange sluker og hatt så dårlig fiskelykke. Sånn bortsett fra i begynnelsen av juni da jeg fikk noe torsk og sei. Men torsk er uspiselig om sommeren, alt for feit og sei er jeg ikke noe spesielt glad i. Svigers tar gjerne begge deler da. Nå skal liksom makrellen ha kommet også, men vi får ikke. Kjæresten har faktisk fått tre ørreter i sommer og vi har grilla gooood mat. YUM!

Hva skjer ellers utenom fiske og varm sommer og våkennetter? Tja... Jeg skulle egentlig miste attføring 20. juni men pengene fortsatte å komme og jeg fikk ikke noe sluttmeldekort. Tenkte jeg skulle ta kontakt med nav når den eneste sosialkuratoren i kommunen var tilbake fra jobb, altså omtrent nå, slik at overgangen fra attføring til sosialstønad ville gå kjappere. Men plutselig datt det et brev i postkassen fra nav. Attføringsstønad er utvidet til 30.09.09. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg har ikke tenkt å klage. Kanskje jeg er så heldig at jeg har klart å skaffe jobb innen den tid. Jeg søkte på stilling som distriktsmusiker, ett års vikariat. Men de søker etter sanger og jeg synger jo og synger mye, men jeg er ikke utdannet sanger, jeg er utdannet gitarist. Jeg har ikke hørt noe fra dem, ikke en gang kjæresten min som er anstatt i musikk og kulturskolen. Fristen for å søke gikk ut 01.06.09 så det bør jo være ferdigbehandlet. De kunne i det minste ha skrevet brev så jeg får beskjed om at jeg ikke har fått jobb. Det er så amatørmessig å ikke gi beskjed.

Jeg tenkte å ta kontakt med rektor på musikkskolen, når de endelig får ansatt en, og høre om de kunne tenke seg å kjøre dramatilbud, ikke bare musikktilbud. Det heter jo ikke musikkskole lengre, det heter musikk og kultur. Det betyr at de skal gape over mer enn musikk. Jeg kunne tenkt meg å kjøre en dramaklubb/kurs for ungdommer i alderen 12-13 og oppover. Men de har neppe penger til det... Vi får se...

Karma finnes ikke... Verden kjører seg selv slik den vil og alle som skader og gjør andre vondt er de som oppnår suksess. Jeg har alltid prøvd å være snill mot andre, ha respekt for andre, ha respekt for naturen... Jeg ser til og med hvor jeg går når jeg går i skogen for å være sikker på at jeg ikke tråkker på noe. I lang tid har jeg også snudd en tiltakende negativ holdning, som har bygget seg opp etter mange år med motgang. Jeg har ganske godt lykkes med det og møtt utfordringer på en positiv måte de siste månedene men snur ting rundt meg? Nei... Karma bare spytter på meg, dytter meg ned, tråkker på meg og sparker meg og til slutt slipper en bæsj på meg.

Karma meg i ræva! Jeg skal slutte å være snill og respektere andre... Kanskje jeg da endelig får litt suksess...

Her er en liten oppskrift på hjemmelaget, sitrusfri majones

2 eggeplommer (romtemperert)

1/2 ts salt

1/2 ts pepper

1 ts hvitvinseddik/vinegrette

ca 2-3 dl med rapsolje (Må være rapsolje, ev. soyaolje, siden den er smaksnøytral. Annen olje vil gi en grusom bismak)

Om man ønsker en sitrussmak på majonesen kan man bruke sitrongress eller sitronmelisse.

Stavmikser må brukes. Eventuelt kan man vispe for hånd men det er tungt.

Fjern hinnen fra eggeplommen, miks plommen sammen til den lysner litt. Tilsett salt og pepper.

Tilsett så olje gradvis og veldig forsiktig. Om man tilsetter for raskt, vil egget skille seg. Når den har en stiv, majonesaktig konsistens og en nesten hvit farge, tilsetter man eddik/vinegrette og eventuelt sitrongress/sitronmelisse. Så er majonesen ferdig. Den holder i ca 1-2 uker.

Jo nå ryker det... Alt vi har kjempet så hardt for i alle disse årene. Det slo meg i dag da bilen vår streika, igjen... Vi må ha ny men vi får ikke for vi får ikke lån og en bil registrert på oss blir tatt i pant pga inkassoene vi har på oss. Inkassoer fra en tid da vi hadde 4000kr å leve for i måneden, tilsammen... Inkassoer på ting som sosialkontoret i Trondheim faktisk sa de skulle betale men siden vi ikke har det på papiret så blir det vårt ord mot deres og de er jo kommune/stat og da vinner jo de uansett og vi skylder sikkert 100 000kr i husleie og depositum nå med alle inkassogebyrene, som de sa de skulle dekke for oss, nettopp fordi vi ikke hadde penger til det.

I juni slutter attføringa mi... Da er jeg nede i 0 kr og jeg må gå på sosialen og tigge penger. Jeg vil ikke for det er så satans ydmykende. Og fordi man blir behandlet så dårlig. Jeg har søkt på stillinger men det er ikke mange å søke på her, med mindre man kan jobbe innen helseomsorg. Det kan ikke jeg for da ryker både ryggen min og den mentale helsa mi. Det samme gjelder småbarnsomsorg, sånn som småskole og barnehage. Jeg har søkt på stilling som distriktsmusiker men jeg har ikke ped så den stillinga får jeg nok aldri.

Jeg har forsøkt hele våren å være positiv, se positivt på ting men nå går alt i dass uansett. Jeg aner ikke hvordan vi skal klare å leve på bare samboeren min sin inntekt. Han tjener ca 8000 netto, +/- eventuelle småpenger fra firmaet hans men det er ikke mye.

Alt vi har bygget opp går til helvete og jeg fatter ikke poenget med å kjempe lengre... Jeg orker ikke mer... Orker ikke...