Hallo alle!

I dag hadde jeg min første svømmetrening på over et halv år.

ÅÅÅåå det er så deilig!

Herlig rett å slett!

Svømmebassenget hører til det bygget der jeg var på rehabilitering når jeg kom hjem fra Bergen.Så før jeg skulle møte fysioterapauten, tok jeg meg en tur opp dit. Og skal tro ryktet om at jeg var der gikk fort! Plutselig var alle der å skulle si hei! Noen hadde lest bloggen, andre hadde sett meg, og andre lurte på hvordan det gikk! Så utrolig koselig:)!

   Det var på Lassa at jeg bynnte å selge kortene mine, så jeg fortalte at jeg fortsatt gjør det, og at jeg har masse bestillinger.Tihi, koselig!

Jeg gikk egentlig opp der også fordi jeg trengte en propp til å tette igjen kateret med.Jeg har mistet mine, og fant ingen, så...Men jeg fikk med meg to stk.

Så måtte jeg ta vekk posen, sette i proppen, og teipe alt fast på magen med badefilm, slik at alt var tett.Er litt kjipt om det skulle komme  klor inn i blæren..

Det tok meg fem minutter å bli vant med vannet.Etter det kunne jeg bevege meg så å si fritt uten å holde meg fast. I starten var det bare kos å være i vannet, og hun observerte og ble kjent med meg ,før vi startet selve treningen. Hun fikk gjøre det samme som meg, slik at hun visste hva hun gjorde når hun sa jeg skulle gjøre det å det. Hehe, må jo ha det litt morro og!

  På slutten skulle vi tøye beina, og hun ble utrolig overrasket over hvor myk jeg egentlig er.Altså, jeg har ikke blitt skikkelig tøyd på år å dag, likevel er jeg mykere enn noensinne. Hun hadde nesten ikke lange nok armer til å tøye meg!

Det var utrolig deilig å få være i det 34 grader varme vannet:)

Det eneste som var negativt med det hele,er at det bare var vi to.Egentlig skulle jeg hatt en person til som hjalp meg på og av med klær osv.Nå måtte hun hjelpe meg, og hun er bare fysioterpaut,.Og kan tro vi sleit! Vi måtte jo kle på og av meg når jeg satt i seilet, og da er det jo to bånd som går under beina og så krysses de. Var jo nesten umulig. Etter...tja.ihvertfall en halvtime, kunne jeg trygt sette meg i stolen min igjen. Men skal love dere det var mye styr.!

Men vi fikk det til, og..ja. vi skal ihvertfall ha med en til neste gang! 

Alt i alt.utrolig koselig.

Nå er jeg sliten derimot.Man bruker alt av krefter , og all styrke, så jeg har ringt til hjemmesykepleien og spurt om de en eller annen gang i løpet av kveldsvakten kan komme å bare hive meg i seng.Ikke ta av meg klær, men bare la meg ligge litt.Så får me sjå!.

Hei!

Nå sitter jeg her å fryser.

Til tross for at det sikkert er langt ifra kaldt her! Gasspeisen har stått på siden i dag tidlig, men likevel fryser jeg skikkelig.Har hele tiden slike ekle kuldegys over meg.

Jaja, får pakke meg inn i et teppe enn så lenge:) Det er vel bare slik det er med denne temperaturreguleringen i kroppen min.

Det er helt stille i leiligheten, og jeg nyter det.Jeg har skrudd av Msn, jeg har ikke på musikk,  jeg bare sitter her.Det eneste som lager lyd er vaskemaskinen som går, men det er bare behagelig nå.

Jeg har ikke mindre enn 7 kort jeg skal lage, så nå tenkte jeg at jeg skal nyte stillheten å bare kose meg så lenge det varer.

   I dag tidlig ringte hjelpemiddelsentralen.De hadde noen småhjul til meg som jeg har bestillt for en halv evighet siden! Jeg hadde ikke stått opp enda, så han satt det fra seg utenfor. Jeg kunne ønske jeg sa han kunne vente til senere med å komme med dem, for når jeg sto opp, og var på vei over i stolen, fant jeg ut at hjulene mine bare klikker .. Og det er han som kan hjelpe meg med det! Nå får jeg sikkert ikke hjelp før om en uke.. Det er de hjulene med hjelpemotor i, og det irriterer meg skikkelig.

Først så står de der bare å piper.Så nekter det å slå seg av, å når jeg endelig har fått til det, joda, da slår de seg på igjen selv! Å når jeg endelig har ordnet alt, så tar det meg ikke mer enn to meter bort til kjøkkenet før hele hjulet låser seg og nekter å rikke seg. Hyggelig...Det eneste jeg kan gjøre nå, er å dunke i hjulet så det slår seg av, å vente en halvtime før de skrur seg på igjen og gjør det samme igjen. Det negative er jo at hvert hjul veier 30 kilo når de ikke er på,i og med at det er motor inni..Så det er jo nesten umulig å kjøre!

  Jeg har ringt til hjelpemiddelsentralen, så han skulle sende ut noen, men tviler på det blir i dag.Eller, jeg vet det ikke blir i dag, for nå er klokken over 3. Jeg hadde jo egentlig et annet sett med disse hjulene , men de og har klikket, så de er sendt til tyskland for å fikses.. Og DET, kan ta tid. Om disse og klikker, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Alltid må det være noe som plager..

   Og appropo plager..Nå får jeg stadig mer spasmer igjen . Om kvelden når de setter meg i sengen , blir jeg slengt bakover i sengeryggen, og slik holder det på gjerne 5-6 ganger før det gir seg . Og det er jo dødsirriterende! Enkelte ganger er de så sterke at jeg er redd for ribbebeina mine. Det er nok ikke annet å gjøre enn å øke dosen igjen. Jeg er bare redd det skal fortsette slik.At kroppen blir vant med den å den dosen, å så øker jeg, og så blir den vant med den, and so on. Det kan bli lite hyggelig. Jeg vet om tilfeller der dt har skjedd før, og jeg vil IKKE være den som ender opp slik.Det så forferdelig ut..

MEN, nå har vi kommet lenger med bryllupet vettu:D!

Nå har vi fått dato, lokale, og kirke på plass.I tillegg har jeg bestillt kjolen min ,og vi vet hvor Marius skal låne klærne sine.Og når.

Så egentlig så burde jeg bynne med innbydelsene, men jeg tror jeg gjør det på lørdag, for da er Marius i kr.sand å tar bilder. Da kan det være godt å bare få sitte for seg selv å holde på med det. Så får jeg gjort det skikkelig.

Når jeg har fått svar på hvor mange som kommer, må jeg ringe min kjære onkel å prate om menyen og maten og det der. Så, i bunn og grunn, har vi kommet veldig langt:)! Jeg gleder meg!

Da har vi tre store datoer vi alltid vil huske.

31.05.2008  - Dagen vi ble sammen, og møttes første gang

07.11.2008  - Dagen vi forlovet oss

18.09.2010  - Bryllupet

Jeg har som sagt 7 kort jeg skal lage, og her er to av dem jeg allerede har gjort ferdig;) Faktisk til to brudepar!

Hei!

Nå, har jeg prøvd alle kjolene jeg fikk med meg hjem. Svigermor og ene forloveren min skulle hjelpe meg, og gud for et styr!

Jeg har aldri sett så mye tyll..

På et tidspunkt så man bare beina mine, og masse tyll!

Men det gikk fint, og jeg gruer meg ikke så mye lenger når det gjelder kjolen. Jeg får den på, og det var lettere enn jeg trodde..

Jeg har valgt en helt utrolig fin kjole<3 Begge to sa at det var den jeg måtte ha, så da blir det den.

Jeg gleder meg! I morgen får jeg vite eksakt hvilken dato det blir .Jeg skal ringe til kirken med en gang jeg har stått opp.

   Nå på onsdag skal jeg på svømming ! Jeg gleder meg masse! Tenk da, 1 hel time i 34 grader.Det er så sinnsykt deilig! Og det skal jeg gjøre 10 uker fremover.

Det er så deilig å vite at man bruker muskler, og ikke minst, at man er helt fri i vannet. Det tror jeg kommer til å bli godt for kroppen. Det hjelper ikke minst på forbrenningen.

Jeg har jo kuttet ut godterier og brus helt nå, eller, sukker generelt, og har bynt å spise regelmessig, og jeg drikker ikke annet enn et glas melk om morgenen, og vann ellers.Og det til tross for at jeg hater vann:P

Når snøen forsvinner skal jeg sykle og! Gleder meg!:D

Jaja. I dag skal vi hjem til svigers å spise middag og på kaffebesøk.Lillebroren til Marius har hatt bursdag så:)

Når jeg kommer hjem derfra skal jeg se litt på innbydelsene.Vi holdt litt på med det i går, men kom egentlig ikke frem til så mye.SÅ! Vi får se.

Ha en fortsatt flott søndag til dere alle!

Marius skal ikke se kjolen jeg har valgt, men han kan se tyllet på den ene andre:P På et tidspunkt var det bare beina mine som stakk ut!

Hei, og hå!

I dag har vi vært å sett på brudekjoler!

Vi fikk se en hel haug, men vi endte opp med tre forskjellige.Jeg fikk ikke prøvd de på meg der, så vi skal teste i morgen.Fikk med meg alle tre hjem!:P

Så det blir stas:D 

Nå må jeg bare klare å holde Marius unna kjolene:P Jeg kan ha de hjemme til tirsdag,så jeg skal nok bruke nok av tid på å bestemme meg for hvilken jeg vil ha.

I morgen kommer en av forloverne mine også, og hun andre har fått tilsendt bilder:)

Vi snakket litt med kirken i dag, og han som vi egentlig ville skulle vie oss, kunne ikke i hele september, så det var jo litt synd.. Men  nå har vi begrenset oss til enten 2 eller 3 helgen i september.Jeg skal ringe inn på mandag å høre, for de visste ikke de som var på jobb.

Me får sjå!

Nå kommer hjemmesykepleien, og jeg håper virkelig at dt ikke er en mann i dag, for da blir det fjerde natten på rad, og jeg orker det bare ikke..Har ikke sovet godt i det hele tatt de siste dagene.

Natta så lenge!:D

Heihei:)

I dag skal jeg og svigermor se på brudekjoler!

Jeg gleder meg.:D Men så gruer jeg meg litt og, for jeg aner ikke hvordan det skal gå til når jeg skal prøve de:S Jeg tenker at det kanskje er lurt med to delt kjole, men vi får se hva det blir til!

Uansett, wuhu!

Jeg skal se litt etter dress til Marius og med det samme.Han har en liten anelse av hva han vil ha så.

   I dag skal jeg også på vm media, så da skal jeg høre med hvilke datoer som passer best.Så,det er mulig vi får en dato i dag! I hope!:p

Men, jeg tenkte jeg skulle skrive om noe annet nå.

I går satt jeg å så på Ekstrem oppussing Usa.

Der skulle de til en som ble født uten øyne, og han kunne ikke gå.Han kunne heller ikke strekke ut hendene, og da sier det seg selv, livet blir vanskelig.

Huset de bodde i var ikke særlig egnet til en i rullestol, men det skulle de fikse.Vi fikk ikke se hele programmet i går, så jeg vet ikke hvordan de gjor det, men ja..

  Den gutten, var helt utrolig.Han beviste for så utrolig mange , at et handikapp ikke alltid er negativ, og at selv om man har et handikapp, så kan man fortsatt gjøre mye.

Han var med i korps, og spillte trompet,  og var rå på piano, til tross for at han ikke kan strekke ut hendene skikkelig.

Det er utrolig hva man kan få til, bare man er positiv og vet selv at, ..dette kan jeg klare.

For meg ble det litt tårevått, i og med at jeg ser og opplever mange av de samme tingene som han gjorde.Blandt annet at folk dømmer en med første øyekast.Og at det er mye diskriminering .Men..det er så deilig å se, at man kan leve et godt liv, selv med handikapp!

Virkelig, jeg var glad for at de kunne hjelpe ham, og familien hans.

  Og,..Jeg er jo ikke så glad i lastebiler lenger..Alle kan vel skjønne hvorfor.Men det verste jeg vet, det er når jeg ser at det har vært ulykker, der det har vært en kollisjon mellom en lastebil og en personbil. Det første jeg ser når jeg gikk inn på sol.no i dag, var dette:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7034923

Og hver gang jeg ser dette, og særlig når det er dødsulykke, så tenker jeg over hvor glad jeg er for at både jeg og mamma overlevde ulykken. Men er selvfølgelig trist fordi  det har gått tapt et liv.

I det siste har jeg fundert over alle de skadene jeg hadde, og hva som kunne ha skjedd.Både jeg og mamma har funnet ut i etterkant at vi har hatt flere skader enn vi har trodd, og fått beskjed om. Herlighet, vi ble påkjørt av en lastebil i nesten 80 kmt, og vi lever...Det er helt utrolig.

Desverre gikk det ikke slik med denne damen i dag..

Det er fortsatt helt uvirkelig for meg å se bildene av bilen vår..

Det er visst noen som ikke er så fornøyd med skrivingen min, og mener at jeg bare klager.Denne gangen fordi vi prøver å stenge krysset der ulykken skjedde.Da må jeg bare få si det at, alle som leser her, har selv valgt det, det er ingen som har sagt at dere må lese det jeg skriver.

Nå sikter jeg hovudsaklig til denne personen som var anonym.

Men, det er jo greit nok det, for da ble jeg minnet på at jeg må legge ut linkene til underskriftskampanjen vi har !

Det går an å skrive under på nett, på denne siden:

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2595

Og så kan dere melde dere inn i denne gruppen på facebook:

http://www.facebook.com/?ref=logo#!/group.php?gid=310331503387

Og alle som melder seg inn der,teller som en signatur:)

Tusen takk til alle som allerede har gjort dette, vi er nå oppe i 600 signaturer til sammen! Og jeg håper vi får tak i enda flere!

Hei!:D

Jeg er så trøtt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Og da er det ikke så kjekt å vite at det virkelig må ryddes i leiligheten.

Jeg har tatt litt her å litt der, satt på tørketrommelen, og ryddet ut av kjøleskapet osv.

Men der stopper det:P

Jeg kommer til å ende opp med å sovne sittende forran datan...Igjen!

I går kveld var det nemlig en ny mann, så jeg har ikke sove så mye i natt.Jeg visste at det var de som skulle komme å snu meg og, så det gjor det ikke bedre.

Jeg vet ikke helt jeg..jeg bare fryser helt til,og vet ikke hva jeg skal gjøre.Det er skikkelig ubehagelig. Jeg har lagt med klær på i hele natt, og det er ikke akkurat ønskelig..

  Men! Nå har vi funnet lokale til bryllupet! Det er et helt grendahus, og vi får leie hele huset i en hel helg for bare 4000 kr! Andre plasser er det sviiindyrt.

Og det er kjempe fint også, og bare 1 år gammelt! Og helt rullestolvennlig.

Hihi, skal bli så fint!

I morgen skal jeg se på brudekjoler sammen med svigermor.Det skal bli så koselig:D

Jeg skulle egentlig i dag, men måtte utsette det.

Onkelen min er kokk, og har sin egen kafe/resturang, så han har meldt seg frivillig til å lage maten for oss.Jeg vet ikke hva det skal være enda, men det kan vi finne ut sammen.Han har jo bryllup å sånt selv i de lokalene så.

Både jeg og Marius har forlovere, jeg har faktisk to!En venninde fra Ålesund, å en herfra:D Marius har han som er sammen med hun venninden min her nede.

Bestevenninden min i Ålesund har ei lita jente på 9 mnd, og om hun klarer å gå rett frem, og ikke spiser på blomstrene , skal hun få være blomsterpiken min<3

Lillesøsteren min skal få være brudepike, da blir hun nok stolt!

Jeg vet allerede hvordan bordkortene skal se ut, så da er det egentlig bare å lage når jeg har funnet ut hvem som skal komme og ikke.Og så er det innbydelse da, det og må lages.Men det går greit, jeg har folk til å hjelpe meg:D Gidder ikke lage 50-60 stk selv liksom=/

ÅÅh ååhh hoo.Jeg gleder meg slik:D

Fra å med i dag av skal jeg dessuten være veldig obs på hva jeg spiser,og drikker.

Ingen brus, godterier,og jeg må lære meg å spise regelmessig å lite, istedenfor å aldri spise, og overspise når jeg først gjør det.

Jeg er fast bestemt på det, så jeg håper jeg får det til.Skal bli vanskelig når det hele tiden er slike ting i huset, siden Marius ikke drikker annet enn brus, men jeg skal nok klare det likevel:D !

Når snøen er helt vekke skal jeg bynne å sykle, og når svømmingen går i orden blir alt så mye bedre,håper jeg.

Forhåpentligvis vet jeg når det blir i morgen når jeg får snakket med kirken.Vi skal dit i morgen,så..

Jaja, dere får ha en flott dag videre!

Åsså er jeg veldig fornøyd med at jeg har gått fra 23 plass til 9 plass på listen over mest leste her inne. Ikke fordi det er så viktig å være på topp, men fordi jeg da vet at folk leser innleggene mine, og det er jeg veldig takknemlig for:)

Hallo

Det er vanskelig å få tak i lokale i stavanger, bare så det er sagt..

Om vi ikke får tak i lokale til den tiden vi vil, er det mulig vi må vente til neste år, og det er det siste jeg vil.

Onkelen min har sagt seg villig til å lage maten, så vi trenger et lokale med et godt kjøkken,der vi kan ordne alt selv.

På torsdag skal jeg faktisk ut å se på brudekjole!Jeg ringte ned i dag og snakket med en dame som sa hun kunne hjelpe meg, så da får vi se da, hvordan dette går.

Gleder meg^^ Hihi.

  Over til noe annet...

I kveld kommer det en mann og en dame.

Og de kunne ikke valgt verre dag...

Jeg hater når det er slik.Nå må jeg liksom sitte her å tenke ut hva jeg skal gjøre for noe.Jeg kan ikke ligge på ryggen i natt, og det må når det er menn her.

For da setter de meg bare i sengen, og så går de.Jeg får av meg klærne selv, etter litt frem å tilbake, men.. Jeg skal helst ikke ligge på ryggen pga fare for trykksår.Går ikke lange tiden før jeg merker at det gjør vondt.

Jeg klarer ikke kle av meg forran menn, og ikke får jeg lov å sende han ut på gangen heller.Så hva gjør jeg da? Jeg vurderer om jeg bare skal sove i den buksen jeg har på meg, for den kommer jeg ikke til å få trykk av.Dessuten er det mulig jeg slipper å ligge hele natten i den, for de kommer å snur meg igjen i løpet av natten, og da bruker det ikke å være samme personene som tidligere på kvelden. Får jeg håpe..

Da kan jeg bare legge meg med klærne, og kle av meg på overkroppen når de har gått.Vi får se..Jeg tror det blir slik. Så får jeg håpe det ikke er de som kommer senere.

Æsj, jeg hater når det er slik. Jeg mister alt av mot, og har bare lyst til å ikke tenke, ikke føle, bare, ikke være til stede.Jeg hater det..

Hvorfor skal det være så jævlig vanskelig å skjønne at jeg ikke takler menn så tett innpå meg? Jeg vet at jeg kan kle av meg selv under dynen eller what so ever, men mannen står der fortsatt, så problemet er like stort.!

Kjenner jeg blir sintere for hver gang..

Jeg takler ikke dette mer snart!

Hallo!

Alle spør om vi har funnet dato for bryllup, og det har vi altså Ikke enda.

Men! I går kveld lå jeg å Marius å snakket om dette, og kom frem til at vi skal prøve å få det til rundt August-September en gang.

Vi forlovet oss 7 november i 2008, og tradisjonen er jo at man skal gifte seg innen et år.Men så skjedde jo alt dette, så , ja.

Begge to mener også at det er lenge å vente et helt år til, og vi vil ikke ha det når det er kaldt igjen, så da passer det med August eller September, for det er jo rett før det blir kaldt igjen.

Men vi må snakke med kirken om de har noe ledig da, så vi får se.

Jeg og vennindene mine er i ekstase vett, vi kommer til å kose oss gløgg ihjel med dette! To av de holder også på med scrapping, så vi kan lage bordkort og  invitasjoner, og etterpå, takkekort.

Bestevenninden min , som også blir forloveden min, har en liten jente på 9 mnd, og hun skal være blomsterpiken min.

Jeg tror også at Amalie, lillesøsteren min, hadde blitt stol, om hun fikk være brudepiken til storesøsteren!

Jeg har brukt dagen på å skrive ned alt av familie og venner, for å se hvor mange vi er, og eller kan bli.

Marius har også et søskenbarn som er dødsflink med brudebuketter og blomster, så hun kunne lage brudebukett til meg:D!

Hihi, jeg håper det ordner seg<3

Alt er så herlig.Jeg klarer ikke ligge fjes mot fjes når jeg sover, så jeg ber alltid Marius om å snu seg når jeg holder på å sovne, men i natt sovnet jeg i armene hans.<3

JA!

Selvfølgelig sa jeg ja!

Hah, ooh, jeg er litt nervøs enda jeg!

I kveld skulle vi jo bli filmet, og ha intervju.Det satt folk i salen, alle de som var på lyd og filmingen, og programlederne.

Jeg gruet meg egentlig ikke særlig, for vi har jo snakket om dette tusen ganger før, men av en eller annen grunn var marius VELDIG nervøs!

Vi kom opp på scenen,og alt virket normalt.Vi snakket litt om alt dette, før venninden min, som også var en av programlederne sa at Marius hadde noe han ville spørre meg om!

I det sekundet hun sa det, skjønnte jeg alt sammen, for tidligere på kvelden sa jeg til henne at jeg mistenkte at han snart kom til å spørre, for han har snakket om hvordan det perfekte frieriet ville være de siste måndene!

 Han gikk ned på kne og spurte meg, og selvfølgelig sa jeg ja.

Jeg har jo ringen fra før av, og vi er jo forlovet fra før av, men når vi gjorde det, ble det aldri noe skikkelig frieri, og alt ble jo satt på prøve når alt dette skjedde.

Nå skal det skje.Nå blir det faktisk bryllup!

Nå må vi bare finne en dato..Heh, jeg må få tenkt gjennom alt!

Jeg kan IKKE ha det på vinterstid,så da må det bli om sommeren. Og sommerbryllup er så koselige!^^Og vi har jo alt klart! Kirken, fotografer, filming,hehe!

Og jeg må ha to forlovere, bestevenninden min her, og bestevenninden min i Ålesund!Vi skal nok klare å fly henne ned:D Må jo fly ned hele bunchen!

Åå, han er så søt, han der gutten min.

Han er herlig,og jeg elsker ham virkelig. Dette har virkelig styrket oss.

   Det verste, og beste med det, er at det kommer til å komme på tv..:p Så alle som har frikanalen, og kanksje tv vest, vil kunne se det! Jeg skulle få akkurat det klippet også, så skal jeg legge det ut på youtube, så alle leserne mine skal få se:)!

Og det var visstnok mange som gråt:P Presten sto til å med å gråt! Og jeg hørte rykter om at de som satt nede i kjelleren å styrte kameraene, også gråt!

Hehe, åh, for en kveld!

Jeg skal legge meg om en halvtime, men det er absolutt stor sjangse for at jeg ikke får sove med det samme!Tankene kverner rundt i hodet mitt nå!

ÅH, han er så herlig!

Dette er en av tre innlegg her på  bloggen som virkelig er spesielle.Dette, og de to første innleggene.Så om det ikke er mange som leser nå, så blir jeg nesten litt skuffet! Heh, jaja.

Inntil videre, Dere får ha en flott lørdagsnatt!

Heisann alle!

Akkurat nå sitter jeg i kirken der vi bruker å være med mediagruppen vi er medlem i.

I dag er den store dagen, dagen der vi skal sitte på scenen å snakke om alt dette rundt ulykken, og samtidig bli filmet. Jeg er jo vant med å snakke om alt dette,. men dette skal filmes, og det skal på tv, så er småskummelt!

Men likevel er vi jo med selv og lager til alt dette, og heldigvis er det ikke bare oss som skal opp der. Vi skal ikke opp før i 8 tiden, så vi har nok av tid på oss , nå er det bare øvelse.

Sånn ser det ut her nå!

Her er et bilde av meg i går, når vi satt der som vi skal sitte i kveld.

Ja da får vi se hvordan det går da!

Hei og hå alle sammen!

I dag er dagen ti ganger bedre enn i går!

Jeg har fått vaske litt klær, ryddet litt, og nå om en stund henter svigers meg, så skal jeg og Marius på vm media en tur.

Skal bli godt å komme seg litt ut av huset igjen!

I morgen skal vi filmes også!De har jo vært her å filmet leiligheten, så i morgen skal vi bli filmet i kirken der som vi holder til, og ja. litt sånt.Det skal jo gå på tv, så jeg må si jeg gruer meg litt! Og det til tross for at det er en venninde av oss som skal snakke med oss:P Blir jo litt rart, i og med at vi er med på å lage det selv også.

Men forresten. Her har jeg noe jeg vil vise dere!

Jeg fikk denne mailen for litt siden:

Hei! Eg går på (skolens navn og linje). Me har ein skoleoppgave i journalistikk, kor me ska laga et portrett av ein person. Person burde ha någe spennanne å fortella og burde ver forbilledlig. Då tenkte eg me ein gang på deg!

Nå tok jeg vekk skolens navn og hvilken linje han går på for hans del,men dere ser poenget.

Han har da altså laget et portrett av meg, og mitt liv. Og jeg må si han virkelig har gjort en bra jobb! Jeg har svart på spørsmålene på mail, og han har gjort noe virkelig bra utav det hele.Her på denne linken kan dere se det han har laget:

http://www.jiffy-ub.no/portrettet.pdf

Det er en pdf fil, så om dere ikke har adobe på maskinen, vil dere mest sannsynlig bare få opp en hel del rare tegn.

Nå skal jeg brette sammen litt klær og kle meg til senere! Me snakkes folkens!

Heisann!

Jeg er skikkelig trøtt.Å da mener jeg..skikkelig trøtt.

Jeg sov ikke noe godt i natt...I dag tidlig ble jeg hjulpet med stellet og alt det der, før de hjalp meg til rette i sengen igjen og gikk.Jeg var så trøtt, jeg måtte sove litt ekstra.Jeg husker ikke riktig, men jeg tror at de var innom etter noen timer, men så spurte jeg om jeg fikk sove litt til.(tror). Så de var her i halv 2 tiden å hjalp meg opp.

Nå har jeg hodepine, og fryser skikkelig i tillegg.

Jaja, noen dager er bedre enn andre?

    Jeg har ikke gjort noe nyttig i dag i det hele tatt.Jeg tror jeg trenger et pust i bakken .Men jeg skal rydde soverommet og litt sånn senere.

Jeg har egentlig ikke noe veldig nytt å fortelle heller..

Hjelpemiddelsentralen ringte tidligere i dag forresten, om bilsaken.

Han oppdatterte meg litt om diverse, så det var jo greit! Jeg skulle få bilfeste til den elektriske stolen min så fort som mulig, siden vi har et slikt feste i bilen til svigerfar.

 Nei , jeg hadde ikke noe spennende å si folkens:P dere får ha en fin dag videre!

Hallo..

Vel.

Her i huset er det ikke uvanlig å reise på legevakten..

Vi hadde jo spysyken. Og jeg fikk i meg usedvanlig lite drikke.Jeg har jo kateter, så det er litt skummelt akkurat det der, fordi jeg hele tiden må ha veske som går gjennom systemet, og det var det ikke på en stund. I hele går kom det bare så vidt noe, og jeg skjønnte ikke hvorfor, for jeg drakk jo vanlig igjen. Så jeg prøvde å skylle gjennom med en sånn belg, og det gikk helt fint. Vannet gikk inn, og det kom ut igjen.Men bare det jeg hadde fått inn:S Ingenting mer!. På fjerde gangen var det blodspor i bynnelsen av slangen, og når jeg dro det tilbake, kom det blodklumper ut igjen, så da ringte jeg til svigers som kjørte meg på legevakten.

  Legevakten sendte meg videre til akutten, for de er de eneste som har ultralydgreierne som skal til for å scanne blæren.De fikk meg opp i sengen, og prøvde å finne blæren, meeen det klarte de ikke.Så kom det en kirurg som skulle se på det, og han kjente på magen for å kjenne om det var mye i blæren.Han gikk ut litt, og jeg trykkte litt på magen selv for å finne ut om dt var unormalt.Så ser jeg ned, og ser masse blod i slangen min, så..ja..

Ble litt bekymret der ja!

Åsså kommer legen inn igjen, og vi bestemte oss egentlig for å skifte kateteret. Men så bynte vi med å skylle gjennom noen hundre ganger(:P), og vi fikk ut mange av blodklumpene.Hadde vi ikke gjort det hadde det kunna stivna, og da blokkert for urinen i slangen. Det ble lysere, og jeg heiv i meg tre glass med vann, og urinen rant fint igjen.De tok blodprøver, og baktus av urinen.Jeg ville egentlig bare hjem jeg,..så jeg diskuterte litt frem og tilbake, og joda, jeg fikk reise hjem.Halv to var jeg i seng i natt..

Legen mente at kroppen var blitt dehydrert, og at den da tok til seg alt av veske,slik at det ikke var  mye igjen til urinen. I går kveld drakk jeg masse vann, og når jeg våknet i dag var det faktisk en liter i posen min, så det er bra.

Nå prøver jeg å få i meg mest mulig drikke.

Skulle jo tro jeg var stamgjest der snart..

The end.

Mamma og søskene mine reiste litt over 11, så de blir seine i kveld før de er hjemme:( Jeg kommer til å savne dem sånn! Jeg fikk heldigvis se dem mer enn jeg egentlig skulle, så det hjelper på:)

Men jeg skal tenke ekstra på de i dag slik at de kommer seg trygt hjem!

l

Hei!

Nå ser det endelig ut til at spysyken har forlatt leiligheten!

Nå er det egentlig bare slapphet som er igjen.

Lillebror er helt frisk, jeg føler meg fin, men lillesøster og Mamma er ikke 100% god enda. De reiser i morgen tidlig tror jeg:( Det har vært herlig å ha dem her, så det blir tomt her når de har reist=/ Men det er vel bare som det er.. Jeg bor langt unna, så vi får holde på de få gangene vi ser hverandre. Bare så utrolig dumt at alle skulle bli syke!

Det gikk bra ihvertfall:)  Og Marius har vært heldig som har sluppet unna !

   Av og til er det jo både mann og dame som er her om kveldene for å legge meg.Etter at jeg ikke lenger fikk lov til å be mannen gå ut, har jeg måtta lært meg å kle av meg selv. Og det har jeg klart også!

Men så kom jeg til å tenke på at jeg sikkert klarer å kle på meg, om jeg klarer å kle av meg! Så idag prøvde jeg meg på det da. Det er søren meg ikke lett, for å få buksen over rumpa må man jo gjerne løfte litt på seg, eller snu seg over på siden, å det klarer ikke jeg, så da må man improvisere! Jeg fikk det nok ikke til på første forsøk, men jeg skal nok klare det til slutt.Jeg klarte ikke kle helt av meg første gangen heller, nå går det lekende lett.

Øvelse gjør mester, er det ikke så?;)

  Jeg skulle inn på bloggen tidligere i dag, og så ved en tilfeldighet at Sol.no hadde linket til denne siden:

http://www.rb.no/bil/trafikkens_unge_ofre/

Jeg leste først en sak, så en sak til, og nå er jeg snart ferdig med hele greia.

Det er så ufattelig viktig å ta opp nettopp alt de tar opp her!

All respekt til de som fant ut at de skulle lage denne siden.!

Ha en fortsatt fin dag da dere:)

Hallo alle..

Det som skulle være en fantastisk fin uke sammen med mamma og ungene, har resultert i spysyken for alle utenom Marius(enda).

Først ble lillebror syk, og vi var friske de dagene han spydde..Men i går kveld ble først mamma dårlig,så ble jeg.

Jeg satt i sengen i halve natt i håp om at jeg fikk opp det lille jeg hadde i magen.

Jeg hørte at lillesøster spydde , så da fikk hun også det.

Jeg går i tillegg på antibiotika, så jeg syns det er rart at jeg har fått det i det hele tatt egentlig:S Men jaja..Jeg fikk opp med noen få timers mellomrom i natt, og i sted lempet jeg i meg cola for å få opp resten.Jeg er ikke fan av å være kvalm:P

Men nå er jeg dårlig igjen...

Jeg spiste nesten ingenting i går, men vi var ute å bowlet, og da fikk jeg meg en drink. Og det kombinert med pesto, var ingen god blanding skal jeg si deg!

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde spysyken..

Nå ender vel flere i hjemmesykepleien opp med det også, og de tar det nok med seg til sine andre pasienter.

Lillesøster ligger på en madrass på stuegulvet, mamma sover på gjesterommet, lillebror er frisk som en fisk og sitter på datan, og jeg vet ikke helt om jeg vil opp i sengen igjen for å få sove ut, eller hva jeg vil.

Sånn som det er nå er det ihvertfall ikke noe kjekt.Dette er en tilstand man helst vil være foruten..

Men jaja!

Sånn er det.Det positive med det er jo at de har vært her mye lenger enn de egentlig skulle, så jeg får se mer av dem!::D Kunne bare ønske vi tilbrakte tiden litt koseligere sammen..

God kveld:)

Nå er det en hel gjeng med sykinger som sitter her i leiligheten!

Jeg og Marius er forkjølet , mamma har vondt i ryggen,lillebror har spysyken, og lillesøster har veldig lyst til å bli syk!

De skal egentlig bare være her til i morgen, men vi får se da, hvordan det går, og om Amalie også får spysyken.Vi håper det holder seg til bare Stefan.Stakkaren har jo lagt å spydd siden i går kveld, og jeg tror ikke at han sov mye i natt.Jeg hørte han mange ganger i natt..

  Jeg tok med meg mamma og Amalie på sykehuset i dag! De skulle sjekke såret på ryggen, for å se om jeg fortsatt hadde infeksjon der, og det hadde jeg da altså ikke.Det så fint ut sa dem.Vanskelig for meg å vite, for jeg har ikke øye i nakken!

Det var egentlig litt greit å vise mamma hvor jeg var når jeg var her nede etter komaen, og hvilke folk som kjente meg osv. Nå fikk hun ikke akkurat sett mye, men likevel..

 Hun har også fått sett hvordan det er her nede.Med leiligheten, legen, taxier, osv.Da slipper jeg å forklare så mye når jeg snakker med henne på tlf.

Er utrolig deilig å bare ha dem her også.Jeg savner dem jo hele tiden ellers.Hadde  nok vært lettere om vi hadde bodd nermere hverandre, men sånn er det bare nå.Etterhvert som jeg får bil og lærer meg til med forflyttningsteknikker osv, så blir alt så mye enklere, og jeg kan lettere komme oppover også.

  Datan min har vært ødelagt i snart en uke, men nå har mamma endelig fikset den, så nå har jeg faktisk noe å gjøre på jeg også, istedenfor å bare sitte her å stirre i veggen!:P

Dere får ha en god kveld videre;)

Bah,.nå hadde jeg skrevet skikkelig mye her, åsså gikk alt vekk!

Så da får vi bynne på nytt igjen.

I går gikk hele dagen med på å gå på kjøpesenteret lenger nedi bakken her. Jeg tror vi er litt for glade i å bruke penger hele gjengen!
Men det var koselig!

Lillesøster endte opp med WOW joggedress, og lillebror fikk en genser i det merket han liker så godt.Han har nemlig blitt skikkelig skaterboy!
Jeg var på trusejakt! Jeg har jo det suprapubiske kateteret, og det går inn i magen gjennom et hull, og det hullet og slangen, er akkurat der som trusekanten går! Så jeg klipper jo i trusene mine hele tiden for at det ikke skal bli knekk på kateteret!Det var nok på tide å kjøpe nye ja!

I dag har jeg vært med legen.Jeg , legen og fysioterapauten min. Vi snakket litt om dette med at kommunen ikke vil gi meg mer fysioterapi, og litt om ryggen  min.
Jeg har fått vedtak på svømming en gang i uken eller noe, men jeg har likevel fått bare 1 hjelper istedenfor 2, og det skal være mellom 9 og 10! Jeg er jo ikke våken da engang:S Og det visste de utrolig godt, for det har vi tatt opp før.
  Vi snakket også litt om ryggen min, for jeg har jo hatt så mye vondt i korsryggen.Vi kom frem til at det var best om vi tok en ct av ryggen.Jeg har en liten mistanke om at det er en form for prolaps.

   Vi tok forresten taxi til å fra legen i dag, og hadde de samme begge veiene.Men fy flate, jeg har aldri vært borti noen som kjører så jævlig!
Hele stolen gynget, og han bremet ikke ned forran fartshumpene.Jeg flyger jo da!
Jeg gikk med på å kjøre taxi, ikke berg og dalbane!

I kveld skal jeg komme meg over i sofan så vi får sett på film sammen alle :)!
Og mamma skal lage pesto til middag!

Jeg fikk nettopp en lang kommentar fra en jente på 15 år.

Og kom til å tenke på hvor mange som har støttet meg gjennom alt dette.Alle dere som leser gir meg styrke til å smile og være glad uansett hvordan ting går.

Jeg skrollet fort gjennom noen av innleggene for å se etter noen av disse flotte kommentarene dere gir meg, og her er noen:

Hei. Jeg er en jente på 15 som har sittet og lest de to første innleggene dine nå. Jeg er helt sjokkert. Du beskriver det hele utrolig godt, og jeg kan forestille meg det du skriver i hodet. Det er virkelig sterkt det du skriver, og jeg syns du er utrolig tøff som velger å dele dette med oss, som sitter på andre siden av nettverket. Har selv vært i en liten bilulykke, men den var bare en ert i forhold til din historie. Hverken jeg eller mor ble skadet, men det var skummelt for det. Bare det å se en bil komme i hundre mot mamma, gjorde at jeg ikke engang våget å nærme meg bilen til mamma på en måned. Det jeg skal fram til er at det å prøve å forestille meg den redselen du bar, er umulig. Du er den tøffeste dama jeg vet om, helt ærlig! Stå på, og gjør det beste du kan ut av det hele.

Emilie.

------------------------------------------------------------------------

Keep on fighting!

-----------------------------------------------------------------

er tøft å lese om dagen din da alt ble omsnudd iløpet av sekunder.

*klem*

------------------------------------------------------------------

Jeg sier det ofte,men ikke ofte nok.

Tusen tusen takk for alle kommentarene,og at dere er her for meg!

Hei og god morgen!

Jeg og Marius har selvfølgelig klart å bli forkjølet!Wuhu!

Det er faktisk første gang etter ulykken at jeg faktisk er syk.Eller, ja,sånn syk.

Jeg var pottetett i dag tidlig når jeg våknet, og følte meg ikke helt høy i hatten.Marius lå ved siden av meg å hostet så..

  Jeg håper bare at det ikke går ut over lungene mine, siden jeg har så dårlig lungekapasitet.Jeg tror ikke det.

Jeg skal til legen i morgen uansett.

OG gjett om jeg er glad for det..Jeg har jo hatt så mye vondt i ryggen , og jeg mistenker at jeg har bynt å bli skeiv i ryggen,og DET, er noe jeg vil unngå!

Så både legen min og fysioterpauten min skal være der.

I går kveld når jeg skulle legge meg dreiv de to som skulle hjelpe meg å surra rundt etter forskjellige ting.Jeg fant ut at jeg likegodt kunne bynne å kle av meg, så når de kom tilbake, og jeg satt der helt uten klær, så måtte de  bare se på hverandre, for da hadde jeg tatt av meg både oventil og nedentil.Alt.Jeg har aldri klart det, så for meg var det helt topp! Jeg har funnet ut av en teknikk jeg kan bruke nå, så nå har jeg kommet enda et steg videre.!Det går fremover.

 I går kveld skulle vi egentlig lage enchiladas (aner ikke hvordan det skrives), men ingen hadde det inne, så da måtte vi ty til plan B.Hjemmelaget pytt i panne!Hoho, det er noe av det beste jeg vet, og hver gang jeg er hjemme hos mormor blir det laget.!Vi får se hva vi gjør i dag, men jeg vil lage det, for jeg suger i matlaging, men det klarer jeg å lage uten problem:P

(hoooho, nam!)

Hallo!

Nå er mamman min her!

Og de to eldste småsøskene mine.

De kjørte hele veien fra Ålesund og til Stavanger.!Og kom frem halv 11 i går kveld.

De koser og klemmer og henger på meg hele tiden, særlig lillebror.Men det er helt greit, vi har mange klemmer å ta igjen siden sist!

Det er dessuten herlig å ha ålesundere i hus igjen!Hehe,  nå kan jeg endelig snakke min egen dialekt uten problem.Jeg klarer nemlig ikke det uten å snakke med noen derfra lenger.Jeg har blitt for smittet av Stavangerdialekten!

Nå er vi oppe i over 400 underskrifter til sammen med alt når det gjelder å få stengt ulykkeskrysset! Helt utrolig!

Og mer skal det bli.

Nå har to bloggere skrevet om saken, og jeg håper på at det er flere som gjør det samme.På signeringslisten ser jeg mange kjente navn, og det varmer at dere vil hjelpe oss med dette.

Her er link til begge bloggerne som har skrevet om oss::

http://susannevedvik.blogspot.com/2010/02/hva-ma-til.html

http://radiomann.com/3319/ma-man-bytte-liv-mot-utbedring-av-vei/

Vær så snill, bli medlem i gruppen på facebook, og signer på kampanjen!

http://www.facebook.com/home.php?#!/group.php?gid=310331503387

http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?Kampanje=2595

Jeg skal ha en flott dag sammen med mine, og jeg ønsker det samme for alle dere der ute!:)

God Morgen alle:)!

I kveld kommer mamma og to av søskene mine!

Jeg gleder meg masse:D

De skal kjøre hele veien fra Ålesund og ned her, så det blir mange timer.Og jeg kommer til å være nervevrak i hele dag!Ikke fordi mamma ikke er flink å kjøre, for det er hun, men det er langt, det er snø, og vi er et stort bevis på at ting kan gå galt uansett.

  Vi får krysse fingrene for at det kommer til å gå bra! (X)

Når klokken er 1 i dag skal jeg på bilmøte,så jeg er litt spent på hvordan det skal gå.Jeg har funnet frem listen min over ting som skal være på bilen, og sitter her å tenker på hva jeg skal argumentere for,og hvordan.

Jeg har ventet lenge på dette.Vi bynte jo med søknaden i april en gang i fjor.Så nå syns jeg det er på høy tid at jeg får bilen!

Vi får se hvordan det går.Jeg skal ha med meg eksperten min!(hun jeg bodde hos en stund før jeg fikk leiligheten).

 Infeksjonen på ryggen har blitt litt bedre nå, så nå må jeg bare huske å ta antibiotikaen når jeg skal, og ja..Jeg er ikke så flink til det!Men i går hadde jeg sinnsykt vondt i korsryggen:S Og det var ganske hissig.Men bare iløpet av natten har det blitt bedre.Heldigvis!

Nå er vi forresten oppe i over 300 medlemmer på facebookgruppen vi har laget for å få stengt ulykkeskrysset! Fortsett å bli medlemmer, og signer underskriftskampanjen!

Marius viste meg dette i går, og det er utrolig bra at folk vil hjelpe oss!

http://radiomann.com/3319/ma-man-bytte-liv-mot-utbedring-av-vei/

Tusen takk for det:)

Facebookgruppen:

http://www.facebook.com/home.php?#!/group.php?gid=310331503387

Underskriftskampanjen:

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2595

Hallo:)

I går var jeg på kino med Marius og en venninde.Vi så Percy Jackson og lyntyven.

Jeg trodde den kom til å være veldig harry potter lignende, men det var den faktisk ikke.Jeg likte at de blandet virkeligheten med i filmen som handlet om de store gudene.

(zevz osv).

  Infeksjonen jeg har i ryggen vet jeg egentlig ikke hvordan det går med,men jeg liker det ikke.I starten var det bare hovent og rødt,men nå de to siste nettene har det kommet litt veske ut og, og det er absolutt noe jeg kunne klart meg uten.

Jeg går på antibiotika, og skal gå på det videre i de neste 14 dagene. Men å gå på det så lenge for meg er ikke noe kjekt i det hele tatt.Man får dårlig mage av det, og jeg kan ikke ta oljen min som jeg til vanlig tar.Jeg har ikke lyst på diare akkurat..

Men jeg kan bli forstoppet, og jeg HATER det...Når jeg først blir det, så er det ikke bare litt det er snakk om.

Jaja, vi får se hvordan det går.Jeg sitter i den andre rullestolen min som har lavere rygg,slik at jeg ikke gnikker det inntil stolryggen. Nå går såret akkurat over kanten.

  I dag skal vi hjem til svigers å spise lasagne!:D Jeg har ikke vært hjemme på sikkert to mnd pga snøen,så det skal bli herlig.Åsså får jeg se pusejenta vår igjen! Jeg hadde med meg Thea som hun heter , til Stavanger når jeg flyttet hit.Når jeg flyttet inn med svigers ,måtte hun være med dit og.De har forelsket seg helt i den katten,  og vi fant ut før vi flyttet inn her at hun har det bedre der enn her.Jeg vil ikke drive å flytte så mye på henne.Men det er godt å vite at hun er med noen som er glad i henne, og som kan gi henne mye kjærlighet og kos.Og da er hun absolutt på rett plass!

Forresten, jeg linket jo til gruppen vi har laget på facebook, om det krysset der vi kræsjet,og det gjør jeg igjen nå, i håp om at flere vil melde seg inn, og gi signaturen sin på at det må stenges.

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2595

http://www.facebook.com/group.php?gid=310331503387&ref=mf

Bli medlem i gruppen og hjelp oss med dette.Vi vil som sagt ikke vente på at  noen skal dø der før noe blir gjort!

Hallo!

For litt siden var mamma i avisen i den kommunen der vi kræsjet.Hun har nemlig startet en underskriftskampanje slik at krysset vi kræsjet i blir endret eller stengt.

Derfor trenger vi mange underskrifter!

Dere kan bli medlem av gruppen som heter

Der kan dere være med for å hjelpe oss med å oppnå målet vårt.

Dere kan og signere kampanjen ved å gå på denne linken og trykke på "signer denne kampanjen"

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2595

Krysset er og forblir farlig, og det kommer ikke til å skje noe før noen dør.At jeg havnet i rullestol er visst ikke nok.Ikke la oss vente på at liv går tapt!

  I dag dusjet jeg, og etter dusjen fjernet vi teipen som er over arrene etter operasjonen.Alt så veldig fint ut, helt til vi så på det i korsryggen.Det er hovent,rødt,og varmt.Så vi snakket med nevrologen, og jeg reiste opp der for å sjekke ut hva jeg skulle gjøre.Etter litt fikk jeg beskjed om  å gå ned å ta noen blodprøver til crp.Men det skulle ikke vise seg å være enkelt!

Jeg har nemlig bare en blodåre i høyrearmen som er lett å få tak i, alle andre gjemmer seg eller er for små.Tror det ligger til familien..Ihvertfall så gikk det ikke, selv om to forskjellige personer prøvde.Så det endte opp med at vi tok det i fingeren, men, jeg er jo alltid iskald, så da måtte jeg først varme opp fingrene!

  Det gikk til slutt!:P

Jeg skal nå de neste 14 dagene gå på antibiotika, så ...Vi får se, jeg vil heller ta knekken på det som har startet ,enn å vente på at det skal bli en skikkelig infeksjon.

  Datan min er enda ikke i orden, så jeg låner Marius sin enda..Så ingen bilder er tilgjengelige for tiden.Tekst tekst tekst er litt kjedelig når det gjelder blogg syns jeg, men det får bare være inntil videre.

Hadet så lenge, og ha en flott helg!

Hei alle!

Jeg er frustrert!

Når jeg var på sykehuset for å operere inn pumpen lå jeg i tre dager i strekk.På en slik tempurmadrass som de mener skal være så trykkavlastende.But guess what, it's not!Vi passet på at jeg aldri lå lenge på samme side og at beina var trykkfri, men det var ikke så lett når man har bein som lever sitt eget liv.

Så, nå er jeg skikkelig rød på ene siden av foten.Det forandrer seg hele tiden.I tillegg er det en vannblemme der som blir liten, så stor,så middels stor, så pitteliten, osv.

Det irriterer skikkelig..

Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal avlaste skikkelig heller.Sko kan jeg ikke ha på meg, for da blir det mer trykk, å når jeg sitter uten sko må jeg hive beina utfor kanten, men da hviler jo helen på noe, å jeg kan risikere å få trykk der også? Det irriterer vettet av meg!

Det som er så dumt med trykksår er jo at det bynner innenifra, og det kan man ikke se på utsiden. Jeg tror nemlig at jeg har bynt å få det på rumpa, å DET,er ikke noe man spøker med.Pga blodsirkulasjonen gror ikke mine sår like bra som alle andres.

Og når jeg først får det må jeg avlaste hele tiden.Dermed, ingen sitting.Og...det vil jeg bare ikke.

I går kom to fra hjemmesykepleien å skulle hjelpe meg i seng.Samtidig kom svigers og Marius, og ikke lenge etterpå kom fysio som jeg hadde helt glemt av! Når alle de hadde gått kom det et vennepar av oss, så hele kvelden var fylt med herlige mennesker! Jeg har tv på rommet, så det gjør ikke noe at jeg lå i sengen heller.

Det er helt herlig å være i leiligheten nå, for det er så ryddig at jeg nesten ikke kan tro det.Vi ryddet jo som helter i forgårs! Og slik skal det forbli.

Mamma og søskene mine kommer på mandag, så jeg gleder meg masse! Åh,så lenge det er siden jeg har sett dem!

Jeg har en bestevenninde i Ålesund, som jeg føler jeg har kjent hele livet.Vi har hatt våre kriger, men det har alltid gått over, og vi har blitt kanskje enda nære pga det. Det er hardt å sitte her, 60 mil unna henne.Hun har i tillegg fått en nydelig liten jente som jeg hadde så ufattelig lyst til å følge med på når hun vokser .Jeg får se bilder hele tiden, og jeg kjenner hele hjertet mitt blir varmt når jeg ser at hun har arvet smilet til mamman sin.Årgh...Jeg savner dem slik:(

Jeg vil være en del av det.

Hun er så herlig..Og er en kjempegod mamma for lillejenta.Hun er den eneste jeg kan snakke med om absolutt alt, og den eneste jeg betror meg helt til.Det var til henne jg skulle når vi var i ulykken faktisk. Jeg hadde gledet meg til å komme å besøke henne.Hun hadde fått såpass mage at hun hadde fått problemer med å bøye seg skikkelig frem når hun skulle få tak i noe ,og jeg så hvordan hun glødet.

  Jeg er så sinnsykt gla i deg! Du aner det ikke..Jeg savner deg virkelig, du er mitt alt<3

Uten deg ville alt blitt så mye vanskeligere.

Heihei:)

Det har seg slik at jeg ikke har data for tiden, for jeg har fått et ganske stort virus på den, og Marius må fikse den for meg.Egentlig veldig greit å ha en som har som jobb å reparere datamaskiner!(selv om det egentlig bare er mac han arbeider med...)

  Så snart vi har fått den i orden skal jeg skrive mer igjen:)

Det har ikke skjedd allverden siden sist, men litt!

På mandag skulle jeg inn å fylle på pumpen min, og på lasset tok jeg meg med svigermor og Marius.Det første de gjør er å tømme pumpen for restmedisin.Så skal de fylle på den igjen etterpå.

Greit nok.Men det viste seg etter noen runder med ganske lange nåler at det ikke var mulig å få til dette når jeg satt i stolen, så da måtte jeg over på en benk.

Men likevel var ikke nålen lang nok! De måtte trykke ned magen min, slik at pumpen kom frem, å så rote seg frem med nålen før de traff i midten der medisinen skal inn.De har lagt pumpen temmelig langt inne..

  Det verste med hele greia var at de traff pumpen med nålen, og alle vet vel hvordan metall mot metall høres ut? Sånn skrapelyd? Vel, det hjalp ikke å holde seg for ørene, for det forplantet seg gjennom kroppen!

  Men det hele gikk veldig bra.Vi tok stingene i tillegg, så nå er jeg stingfri!

8 sting på magen, 9 på ryggen, og 5 i siden.

   I går var de fra mediagruppen her og filmet leiligheten, og hvordan vi har gjort det med å tilpasse leiligheten for rullestol.Vi kjenner dem jo, så det ble mye latter!

Før de kom ryddet vi som helter, og nå er det så å si helt strøkent i hele leiligheten. Og med det, trekker jeg ifra boden og scrapperommet!:P

Vi var flinke!

  I går kveld var det igjen en mann og en dame som skulle hjelpe meg, og som sist, fikk jeg ikke annet hjelp enn å ta av meg støttestrømpene, og å hjelpe meg i seng.

Så da sat jeg der da!

Men denne gangen bestemte jeg meg for at jeg skulle klare å få av meg alle klærne selv, og det gjorde jeg også! Jeg la til å med puter under beina, og fikk av meg bhen til tross for skaden i armen som gjør at det ikke er mye mulig..

Så da ble det bra likevel:)

Men jeg skal sette meg ned å skrive et brev til diverse, så jeg får forandret på det der..

Jeg prata forresten med hun jeg har med å gjøre på Nav om bpa, og det er fremdeles helt klart at jeg skal få det, men fortsatt krangling om det skal være uloba eller kommunen.Og jeg har ikke tenkt å gi meg med det første..

Nå i dag har forresten de med kjøkkenet vært her å fikset! Og jeg har fått tre seksjoner med hjul på! Woho, større skapplass!

Nei nå skriver jeg ikke mer! Dere får ha en fin dag!

Jeg er så sliten..

Jeg er så trøtt og sliten for tiden...

Og så kan jeg ikke gjøre noe med det heller.

Jeg sitter i denne stolen hele dagene, fra jeg står opp til jeg legger meg.Over 12 timer noen dager.Jeg er sliten i ryggen, jeg er sliten i armene, jeg er sliten i hodet.

  Til tider kunne jeg ønske at jeg bare kunne sove ut hele dagene..

Særlig nå.Klokken er snart 4, og det er  mange timer til klokken er halv 12. 7 og en halv time til i denne stolen i dag blir et mareritt for meg.

Det er liksom ikke det at jeg må sitte i stolen og ikke kan bøye bak ryggen og sånn, det er mer det med å legge meg helt ned, sove, slappe av, å bare roe helt ned.

Hodepinen min vil ikke gi seg, så jeg drikker alt jeg kan som har koffein i seg.Det var mulig det lakk spinalveske, og da fungerte visst koffein på det fikk jeg beskjed om.

Jeg fryser skikkelig også. Det er 22 grader i leiligheten, gasspeisen står på, og jeg hakker omtrent tenner. Jeg holder på å få trykksår under den ene foten, og jeg har mistanke om at jeg får det på rumpa også, så det er ikke noe gøy.

Jeg vil bare sove.

Men for at jeg skal kunne gjøre det må jeg ringe til hjemmesykepleien, og der kommer jeg til å få beskjed om at jeg ikke kan ringe så sent for å få hjelp.Og om jeg får hjelp opp i sengen for å sove litt, så er det ikke sikkert at de kan hjelpe meg ut av sengen igjen senere,så da er det mulig at jeg blir liggende i sengen til i morgen tidlig.

Og da kommer jeg til å være så trøtt og sliten og slapp i morgen tidlig at jeg ikke vil stå opp igjen, og så er det påan igjen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg føler jeg maser på folk.Er i veien, ett eller annet.

Jeg trenger hjelp hele tiden, og jeg vil ikke at det skal være slik.Jeg vil klare meg selv.

Jeg vil kunne hoppe over i sengen å legge meg selv, uten hjelp fra andre,men for at det skal kunne skje så må jeg øve, mange mange ganger.Og jeg har ingen å øve med.

Det ble visst en dårlig dag i dag.

Det er bra vi hadde det koselig i går kveld .Jeg fikk roser, og jeg lagde enchiladas til middag til oss.Så det ble en tidlig valentinesdag på oss..

Gratulerer med morsdagen til alle dere der ute,og spesielt til mamman min.<3

Sånn, da kommer det siste innlegget for i dag .(håper jeg).

Slanking.

I går satt jeg på sykehuset etter at jeg hadde justert opp pumpen litt.Plutselig er det en dame i rullestol som spør om jeg er meg.Hun hadde lest om meg i Det Nye, og vi har pratet litt før på facebook.

  Vi ble sittende å prate i en time.

Hun har også vært der jeg har vært i Bergen, har hatt samme fysioterpautene, møtt de samme personene, hatt de samme som jeg har hatt her i Stavanger, and so on.

Det var utrolig deilig å få prate med noen andre som har det likedan.

Men hun åpnet virkelig øynene mine.

Jeg har lagt på meg, jeg må ned i vekt.Og jeg trenger hjelp til det.

Jeg satt å studerte meg i speilet tidligere i dag, og jeg fant ut at jeg har blitt større, og har ikke lagt merke til det selv engang.

Det dummeste er at jeg ikke klarer å spise skikkelig.Eller, jeg kan spise skikkelig, men jeg glemmer å spise regelmessig.Har til og med prøvd meg på alarm på telefonen.Ingenting fungerer. Jeg må få pratet med legen min om dette, for det å gå ned i vekt kan gi meg så utrolig mange fordeler.

Jeg må lære meg å klare meg selv.Jeg må, og jeg skal.Jeg vil gjøre såpass mye selv at jeg til slutt ikke trenger hjemmesykepleien, heiser, og hev og senk på sengen.

Jeg vil leve et skikkelig liv, og jeg vil ikke ha 4 forskjellige folk gående her inne hver eneste dag. 28 Personer på en uke..Det er litt vel mye.

Jeg må ta meg sammen.Jeg må øve meg på forflyttninger.Jeg vil klare å legge meg selv, sette meg over i sofan og tilbake selv.Ta vanlige taxier .Alt det der.

Jeg har ikke kommet like langt der som hos andre, og det plager meg.

Det er jo bare meg det står på, det er bare jeg som kan forandre på det.

Og det skal jeg virkelig og.

Jeg skal bynne med å senke dusjstolen slik at jeg kan bøye meg frem for å vaske beina og alt det der selv, jeg skal øve meg på å snu meg i sengen, få på meg klær, alt sånt.Og jeg lurer på om jeg skal søke om trening på Lassa her i Stavanger, der jg var før jeg kom ut fra alle sykehuser og alt det der.Det er ikke langt unna her, så det hadde vært perfekt.Jeg skal også starte med svømming så snart jeg kan, og jeg håper snøen forsvinner så jeg kan bruke sykkelen min.!

Jeg må bare ha motivasjon til dette.Jeg vil klare det.Jeg må,klare det.

Ja, da går jeg videre på neste.

Nattpatruljen i Stavanger kommer for å legge meg om kveldene. Av og til kommer det en mann og en dame.

Jeg har sagt klart ifra om at jeg ikke vil ha en eneste mann i nærheten av meg når jeg kler av meg eller snur meg ect.Det har sine grunner, og de grunnene har jeg fortalt til både kordinatoren min, og de mannlige som kommer her.

Frem til i forgårs fikk jeg lov til å be dem gå ut på gangen når jeg skal kle av meg.

Men når jeg skulle legge meg fortalte de at sjefene deres hadde sagt at jeg ikke kunne gjøre det lenger ,med mindre det gjaldt stell nedentil osv.

Jeg, skjønner veldig godt at det kan være tungt til tider.Jeg skjønner at jeg ikke er liten, jeg skjønner at det er vanskelig å få meg over på siden, jeg skjønner det har vært vanskelig med beina mine, men jeg vet også at det går helt fint med bare en person.

Jeg tar hele overkroppen selv.Kler av meg osv.Jeg legger meg så ned på ryggen, og de bøyer opp et ben for å dra av meg buksen. Sengen min har hev-senk funksjon, og den står på hjul , så det er ingen problem å komme over på andre siden og gjøre det samme der. Jeg har  stikklaken i sengen også.To store, og de ligger silke mot silke,for å gjøre det lettest mulig.I tillegg har jeg det ganske høyt oppe, så det går på hele meg, og ikke bare rumpa.Dette pga jeg selv kan snu meg lettere,og at det skal være lettere for de.Når alle klær er av, drar den personen i det øverste lakenet,og jeg vippes over på siden. Når jeg først har kommet dit, så faller jeg ingen vei, da ligger jeg helt stille.Da kan hun fritt gå å hente en pute å legge bak ryggen min, og puter under leggene mine så helene er fri.

Hvor er problemet? Jeg hjelper til så godt jeg kan selv, og allerede på Haukeland, var det bare en person som hjalp meg i stellet.De trengte ikke være to, så hvorfor kaste bort tiden? Dessuten har jeg aldri møtt noen som har vært så viktigper på ryggene sine som der oppe, og likevel gikk det.Samme madrass, samme type seng, samme Cecilie.

  Menst her? Nei her er det et problem.

SÅ, jeg kunne enten velge å bli satt i sengen med alle klær på, eller å få hjelp av både mannen og damen med å kle av meg.

Jeg har en psykisk sperre på det der.Jeg får det bare ikke til.Jeg stivner helt til bare jeg får hjelp til å ha på meg seilet, og jeg sover dårlig når det har vært menn her.Tenk dere da hvordan det hadde gått om han plutselig skulle hjelpe meg med å ta av klær.

Ja,jeg vet det er en dame der og,men det hjelper ikke en dritt.

Så jeg satt der jeg. Og de gikk.

Og slik kommer det til å være hver gang det kommer en mann og en dame.

Jeg fikk av meg klærne selv, med litt hjelp fra Marius, men jeg måtte snus i  løpet av natten, og da måtte de samme personene komme tilbake igjen.Jeg sov kanskje 10 min etter det. Jeg klarte det ikke fordi han hadde vært der.

Jeg blir helt nervevrak.

Om jeg ikke får personlig assistent snart så kommer det til å klikke for meg...

Heihei:)

I dag har jeg utrolig mye jeg har lyst å fortelle om, så det blir i flere innlegg.

Jeg kan starte med Taxi.

Alle vet at jeg ikke liker taxiene her i Stavanger, og det har jeg heller aldri gjort.

Jeg må ha en spesialbil, som gjør at jeg kan sitte i stolen min. Da må jeg kjøres opp rampen på bilen og inn bak, og selvfølgelig ned igjen når jeg skal ut.

Uansett hvor mye jeg sier at de skal ta det rolig fordi jeg får vondt ,eller får spasmer som gjør at jeg kan falle ut av stolen ect, så klarer de ikke høre på meg!?

  I går skulle jeg på sykehuset, og tok taxi. Det gikk helt greit, til jeg skulle få på meg beltet.Han sa: Åja, det er deg som er så kritisk til beltene, vel, vi har diskutert det, og siden det er biltilsynet som har sjekket bilene,så har du ingen rett til å si at det ikke er optimalt med bare et magebelte.

 .....

Ok. Greit.Jeg er hun der med belteskrekken..

Vel, jeg sitter i en rullestol.En stol med hjul på . Jeg blir festet med stropper, men bare på 3 av hjulene.Det fjerde er løst, dermed er jeg også løs, og stolen går frem og tilbake i svinger osv.(hadde du følt deg trygg?).

Beltet går bare over magen min, og som oftest fester de bare et belte rundt meg og stolen, ikke på noen måte i veggen eller gulvet... Og i tillegg sitter de å prater i telefonen.Jeg liker absolutt ikke taxier, og det er bare pga sikkerheten. Jeg burde vel få samme sikkerheten som alle andre som sitter på?

Jeg føler meg ikke trygg.

  Om det er biltilsynet som har godkjent denne form for belte, så syns jeg virkelig at de burde revurdere det. Herlighet, det er jo livsfarlig!

Bråbremser han ligger jeg jo med hodet mellom beina!

Det var nok med den ene bilulykken, jeg vil ikke være med på flere.

Jeg har så utrolig lyst å gå videre med det, men jeg vet ikke hvor jeg skal starte.Noe må jeg gjøres,jeg mener..Både selskapet og sjaførene burde vite at sikkerheten kommer først.!

Bah, jeg blir så oppgitt..

Jeg tar neste tema på neste innlegg