Rynkete solrøde halte kalkuner trangverper stæsja rumpetroll.

Og tante BØ - hva var vel Solbloggen, og en dag uten vår alles tante?

En vinterkveld fra Jæren hvor et besøk og gikk til Arne Garborg i Knudaheio.

Gråt ei mer kjære venn..

Hvordan får man en maur til å posere uten at man må lokke den med mat?

Ihvertfall et speilbilde av en pupp.

Bilder fra en tur opp til Jærens vidde, Høgjæren - Jærens tak, eller heia, kjære har mange navn.

Min vugge var stødig og ble alltid gynget med kjærlighet. Min barndom frihet med kjærlighet og omtanke.

Noe mennesker har skapt er bare enormt, storslagent og udødelig - "Vienna, here I come!"

. .

Jeg har prøvd å holde munn over en viss tid nå, men ser nå at det ulmer vel mye her og der og at noen kan føle seg såret av ord som er skrevet. Og da går det ut over bloggmiljøet.

"Eg he fingje sju i dag karar!" Vi lo hjertelig - "sju" er Tønes sitt ord for sex. "E ikkje sju farligt for pumpå di Tønes?" kom det fra Gråtassen.

En passende tittel for en vinterdag i strålende solskinn rundt på endel av Jærens endeløse flater og uendelige himmel.

På en av mine turer i vintersko og bilgummi, satt jeg på en kafé i en utkant, her er mange utkanter på Jæren

Ei veka på leit itte nøklane te dørå - den i egget mitt. Eg e stidle, kan henda småvidle, men ikkje slig at det uroar tankane.

Er det bare meg som føler en viss type kvalme stiger opp når jeg leser dette?

Trør med lange skritt utenom blomsterlyngen, den lever. August, jeg lever og - enda. Nok en august i vandringens ensomme mølle, målet - hvor er det?

Nå kan jeg og si at jeg har sett på OL. Uten tvil var Canada best og spenningen lav.

The Sodaboys kalte vi de to brødrene. Når man selv har fått tørre ører så forstår man hvorfor de ble blærete og høye selv om de var små over bakken. Arv og oppdragelse - miljøet man vokser opp i, betyr mye.

Taletrengte pragmatikere potenserer kjedeligheten - og man lurer på om slike mennesker innehar adekvatiske fantasierte avdelinger i knollen

Spikker og finsliper søkestavene, sjekker batteriene på gps'n. Tar telefonen og roer ned fru Jonsokdal med at jeg kommer snart og jager isbjørnen ut av delikatessen

Myser ut, bare 1 strek på feil side i dag. En bygrå himmel - og meg, tøff som faen er bare fornavnet.

Noen minner fra februar - vinter, men og farger og uendelige himmeleventyr å drømme seg bort i.

Google er blitt en faktor i verden man ikke lenger kommer utenom.

Tujaer er gull verd i vinterlandet, de ser alltid optimistiske ut. OL- i grunnen er jeg drittlei maset - og sytet.

Lørdag nærmer seg søndag, spiser en skive med grov bazonpostei og en med prim - i glasset, sydhavsfrukter uten bastskjørt.

En kveld i vinterland, en dag i vest - en vinterdag da solen går ned og stråler himmelen mens vinterlandet ligge isblått i sin dvale. Men og en dag hvor havet virker temmet og fredfullt.

Hei ja, er du der? Ja, jo - som i går, eller i fjor. Nei si det du, du vet jeg er noe.. tja, krevende?

Ja du ja, hvorfor skriver du blogg? Vi har vel spurt før, men nå er det mange nye her som ikke var der den gangen.

Bør vi snart kreve innvandringsstopp fra muslimske land og melde oss ut av Schengenavtalen? Ja - kanskje det for å bevare vår frihet for fremtidige generasjoner.