Ordet kontroversiell er et av de mange i Norge som har fått forandret sitt meningsinnhold i den offentlige debatten, gjerne fra ett år til et annet.

Kulturrevolusjonen i landet, også kalt for sekstiåtteropprørert, har forandret Norge på en måte som er irreversibel; vi må bare prøve å ikke falle av hesten, i et samfunn som forsøker å tyne oss til døde.

Siden jeg tror på Jesus trenger jeg heldigvis ikke å ta det altfor tungt om verden dreper meg, etter graven er der atter en dag.

Ordet kontroversiell er idag noe som gjerne brukes på svært vanlige påstander eller mennesker, og er i dag mer et utrykk for å stå i opposisjon til styringseliten og kulturradikalerne, enn å egentlig være kontroversiell.

På sett og vis er kontroversiell blitt et skjellsord, gjerne brukt for å stemple noen som kverulanter, eller det som verre er.

Når hørte du for eksempel noen blandt arbeiderfolket protestere høglytt på at utenlandske drugdealere, som filer ned fingeravtrykkene sine, kanskje ikke lenger burde innvilges de samme rettighetene som alle andre asylsøkere?
Er det ikke heller bare en snever elite av administratorer og kulturradikalere som protesterer på vegne av drugdealerne, så høglytt at protesten tas til følge?

Ofte er ikke vi "kontroversielle" særlig kontroversielle i det hele tatt.
Ofte er det myndighetene våre som er de kontroversielle, og arbeiderfolket er sinte.

Det blir et spennende valg på mandag.
Du vet vel hva du nå har å gjøre?

.