I de senere årene etter at røikeloven ble innført, har stadig flere av de såkalte brune pøbbene måttet legge ned butikken til fordel for de trendy kaffebarene i børsta stål; steder som gjerne preges av det hippe og kule nærværet til skvaldreklassen og deres barnevogner.
Selv om antallet utesteder i Norge stadig øker, så kan vi nå se en klar og tydelig tendes til at utestedene i landet stadig blir likere.

Brune pøbber skaper ett slags fellesskap for mange grupper av mennesker; ett fellesskap som ikke så lett kan erstattes.
Likevel er det er mer lønnsomt for den nye utelivsbransjen å ha unge og pengesterke gjester som drikker øllen sin raskt, enn gjester med god tid som kanskje bare tar seg en enkelt øll eller to.

Denne nye trenden er med på å understreke at moten i dagens samfunn ikke har så mye med individualitet å gjøre som mange liker å tro, men heller baseres på en homogenisering av hvordan folket lever.
Vi skal være effektive og kapitalsterke, det vil si kjøpesterke, og selvfølgelig ikke sitte for lenge på pøbben.

Mote betyr faktisk at vi slutter oss til et slags fellesskap, og med det gir vi slipp på vår individualitet. Det som nå skjer i pøbblivet er et utrykk for tendensen vi kan se i samfunnet forøvrig.
Markedsliberalismen gjør oss stadig likere: klesstilen og vårt utseende og våre vaner stadig blir stadig mer homogent og standardisert.

Mens pøbber med et orginalt tilsnitt, som for eksempel Skipperstuen i Stavanger, blir lagt ned, ja, så etableres der nå helt ensrettede kaffebarer på hvert eneste norske gatehjørne.
Dagfinn Høibråten vant til slutt.
Pøbbene dør.

Jeg føler ett sterkt indre ubehag når jeg nå ser at bestemte typer av mennesker i Norge tydeligvis skal fjernes i fra det offentlige rom så mye som myndighetene bare klarer, uten å bryte de internasjonale lover og regler.

Glem heller ikke at der man begynner med å brenne bøker, er det ikke så lenge til man begynner med å brenne mennesker; eller vi kan videre si at der man begynner med å slette blogger, er det ikke så lenge til man begynner med å utslette mennesker.

Vi ser ett slags renhetens tyranni bre om seg i landet vårt, forkledd i helgenaktige og nestekjærlige motiver.
Jeg tror personlig at dette handler mye om business og psykologi; om at den kjøpesterke middelklassen i Norge skal slippe å måtte forholde seg til annerledes og kanskje (for middelklassen) ubehagelige grupper.

Ute av øye - Ute av sinn.

HASTA LA VICTORIA SIEMPRE

.(....\............../....)
. \....\........... /..../
...\....\........../..../
....\..../´¯.I.¯`\./..
..../... I....I..(¯¯¯`\.
....\_________.·´
.

....l-_-_-_-_- -l

We will never surrender